Tbilisi, Georgia

Hei! Forrige innlegg ble innrapportert fra mobiltelefon, dette skrives paa en internettcafe i Tbilisi.

Turen fra Wien til Tbilisi ble lang og hard. Fra Wien kjorte vi til Slovenia, hvor vi ble tvunget til aa betale 6 mndr motorveiavgift for aa kjore 200m paa motorvei foer vi svingte av til Zagreb paa en kjerrevei. Veien igjennom Kroatia og Serbia gikk fort, Kroatia har europas beste motorveier. Naar vi kom til grensekontrollen i Serbia ble vi bare vinket igjennom tollen da de saa Rallymerkene.

Vi kjorte helt til Bulgaria hvor vi tok et par timers sovn paa veikanten. Etter det reiste vi inn i Tyrkia. Totalt kaos i grenseovergangen, men vi klarte aa finne ut av det til slutt. Jeg matte ha 2 stempler for bilen og ett for meg selv i passet. Vi kjorte igjennom Istanbul og over Bosporus til Asia, og synes vi var i fin form saa vi bare fortsatte, motorveien mot Ankara ogsaa over noen helt sinnsvake fjellveier til Samsun paa kysten. Der motte vi noen Spanjoler som vi hadde tenkt aa campe paa stranda med, men det viste seg at det eneste vi fant av strand var noe illeluktende sivlandskap/soppelfylling. Ikke spesielt stilig.
Vi kjorte litt til og stoppet for aa sove i bilen (i 30 varmegrader) utenfor det som skulle vise seg aa vaere et Moske. Det fant vi ut da Imamen satte igang med bonnerop over hoytalleranlegget kl 03.15. Artig maate aa vaakne paa etter 1,5 times sovn i en glodheit bil.

Vi kjorte videre forbi Trabzon til Georgias grense. Her var grenseovergangen vaerre. Den var bare en stor byggeplass med digre hull i det som kanskje kan kalles en vei. Alle Tyrkerne sto og diskuterte hvem som skulle kjore naar og etter mye om og men kom vi til passkontrollen. Det var ikke noe sted aa sette bilen saa vi matte sperre den ene av kun to filer igjennom saa det ble totalt kaos, armfekting og tyrkiske gloser. Vi bare fekta tilbake, saa da ga de seg. Passkontrollen var ei brakke med en innhegning laget av armringsjern. To personer i passkontrollen, ca 100 personer som dyttet og sloss seg vei framover. Siden jeg er et hode hoyere enn alle andre broytet jeg meg greit vei og fikk stemplene. Innreise i Georgia gikk som smurt, vi slapp tilogmed aa betale bilforsikring fordi de trodde gront-kortet vi hadde gjalt der.

Vart moete med Georgia var av det brutale slaget. Jeg har aldri satt maken til bilkjoring noensinne. Svingete bratte veier og forbikjoringer i blinde svinger med 3-4 biler i bredden (ifolge en greker vi motte her har kun 20% forerkort).
Deretter kom vi inn i havnebyen Batumi. Folk som tror de har sett fattigdom fordi de har vaert i Ost-Europa kan ta seg ei bolle. I Georgia er det kuer overalt i veien fordi de ikke har beitemarker saa kuene gaar i veien og spiser soppel og gress. Inne i Batumi kjorte vi ned en markedsgate full av biler som kjorte i 100, kuer, losbikkjer og mennesker paa kryss og tvers.
Paa midtrabatten laa det en doed mann, han var ikke full han var klart doed. Ingen saa ut til aa bry seg, da en dame med et barn paa armen skrittet over han.
Bare noen km senere, paa vei ut av byen kom vi plutselig til en stor folkemengde. Vi provde aa snike oss igjennom, da vi plutselig saa 8-10 digre karer med kamuflasjebukse, svarte vester og svarte hetter ta ladegrep paa maskingevaer. De hadde lagt en person i jern og saa ut til aa lade vapnene. Politiet var ogsaa der men holdt god avstand, det er helt klart at disse paramilitaere styrte showet. De hadde ingen merker. Vi droppet naturlig nok aa ta bilder av dette og bare kjorte videre.

Litt videre kom vi til en ny folkemengde med politi og ambulanse og masse folk som loep rundt og skrek. Denne gangen var det en fransk bil som hadde kjort paa en fotgjenger. Noe som umulig kan vaere uvanlig naar bilene kjorer igjennom byen i over 100km og det ikke er noen lyskryss eller fotgjengeroverganger.
Vi kom oss igjennom denne gangen ogsaa, og startet paa den 40 mil lange turen til Tbilisi. Veikvaliteten i Georgia er det daarligste hittil, digre hull i veien og ikke en rett stripe asfalt noe sted. Tusen takk for stoetdemperne, Jacob! En del av denne turen var ogsaa en stigning opp til en fjellovergang paa 2500m. Micraen klarte det mesterlig.

Vel framme i et glodvarmt Tbilisi klarte vi aa finne et hotellrom for 120 dollar natta. Litt dyrt etter lokale priser kanskje men veldig bra standard. Var deilig aa ta seg en dusj etter nesten 3 dagers sammenhengende kjoring i hete. Micraen staar trygt (tror vi) parkert utenfor.

Vi har tittet litt paa visumene vaare og funnet ut at vi ligger litt foran skjema saa vi kommer antagelig til aa vaere i Tbilisi et par dager til, den tiden bruker vi paa a faa visum til Azerbadjan.

Hvis noen har noen reisetips paa hva vi kan ta oss til i denne byen saa si gjerne ifra i kommentarfeltet saa vil vaar hjemmevaerende webmann si ifra til oss.