Damstredet Racing

Damstredet Racing har besluttet å gi 500kr vårt formål! Damstredet er en privat bilbaneklubb som samles regelmessig, med tilholdssted på forskjellige lokaler i Oslo. Vil du vite mer om mulighetene for å kjøre bilbane i Norge, sjekk www.norsk-bilbaneforum.com

I dybden: Hope and homes

Hope and homes for children er en organisasjon som jobber med omplassering av barnehjemsbarn. De omplasserer barn fra barnehjem til familier, så barna får vokse opp i trygge omgivelser hos ansvarlige forsørgere, og hjelper foreldreløse barn som en følge av AIDS/HIV, krig og konflikt har mistet familiene sine.




De sørger altså for at disse barna vokser opp i et trygt hjem under gode forhold, slik at de har bedre forutsetninger for å lykkes senere i livet.

De jobber i Albania, Hviterussland, Bosnia, Eritrea, Kosovo, Moldova, Romania, Rwanda, Sierra Leone, Sudan, Sør-Afrika, og Ukraina.

Vi gir halvparten av midlene vi får inn til denne organisasjonen. Dere kan også gi direkte selv med VISA-kort, ved å bruke paypal-linken i venstremargen på websiden.

Tallet er 300

Ifjor var det påmeldt 200 biler, for 2008-utgaven er tallet økt til 300. De aller fleste kommer antagelig til å kjøre nord for det kaspiske hav igjennom Ukraina, men vi har alliert oss med ca 10 andre biler for den lengste, tøffeste og morsomste ruten igjennom Iran.

I følget vårt kommer blandt annet en sveitsisk Citroen 2CV, og en strekt limousin-versjon av en Nissan Micra.

Trykk her for fullstendig deltagerliste!

Oppdatering

Mandag var den store vaksinasjonsdagen. Dere skulle sett ansiktet på legen når hun spurte hvor jeg skulle. I tillegg til å styrke vaksinene jeg fikk på barneskolen, må jeg få hele arsenalet. Hepatitt A+B, kolera, tyfoidfeber og et par til, muligens. I tillegg anbefales det rabiesvaksine, men det tilbyr ikke fastlegen, så hvis noen har en sprøyte med litt rabies liggende, send en mail!

Vi har grublet litt på mulighetene for å oppdatert sidene underveis. Wi-Fi er bare å glemme, men GSM-dekning finnes det i de fleste større byer.
Spørsmålet er dermed: Finnes det noen der ute som er villige til å sponse oss med et GSM-abonnement? Evt låne oss en satelitt-telefon (som vi lover å ta med tilbake!). Hvis Djuice melder seg, så lover vi å stikke innom Belik på veien!

Lars

Turkmenistan

..er ikke som alle andre land. For å få innreise i Turkmenistan, må vi booke en statsautorisert guide, som møter oss på grensen for å lose oss igjennom landet. Dette innebærer at vi må avtale dato, tid og sted for å møtte denne guiden på grensen i fjellene øst for Iran. Det må gjøres i visumsøknaden 3 måneder i forveien, sammen med en detaljert reiserute.

Det eneste stedet vi får bevege oss fritt er i hovedstaden Ashgabat, hvor vi kan se på den roterende, gullbelagte statuen av den tidligere president-på-livstid, Saparmurat Atayevich Niyazov, alias Turkmenbashi som betyr "Alle Turkmeneres far" eller noe slikt. Hvorfor roterer den? For at han alltid skal ha solen i ansiktet, selvsagt. Han oppkalte også alle dager og måneder etter seg selv og sin familie, og den første måneden i året heter Turkmenbashi.

Mens noen land skattlegger bensin, er den statssubsidiert i Turkmenistan. En liter koster visstnok rundt 10 øre. Men han var også ivrig på å forby ting. Han gjorde seg kjent for var å totalforby opera og ballett, langt hår, skjegg, bilstereo, og musikkopptak. Lærere fikk visstnok trekk i lønn hvis de ikke hyllet presidenten nok. Nyhetsopplesere på TV fikk ikke lov å ha på seg sminke.

Presidenten døde plutselig 21. Desember 2006, men mange av lovene eksisterer visstnok enda. Hvilke får vi finne ut når vi kommer dit..