Stempelveldet regjerer

Da har vi vart paa den Azerbadjanske ambassade.
De skulle skrive ut transittvisum til oss idag. Men de ville se invitasjon til Turkmenistan. Det er det heller daarlig med her. Vi har kun et skriv fra Mongol Rally med to handskrevne koder paa. Disse kodene er vaare IDnumre til aa faa utskrevet visum ved innreise i Turkmenistan.
Vi har vaert i banken og betalt visumet (20USD pr pers). Banken ambassaden bruker var selvsagt paa andre siden av byen. Vi fikk beskjed om aa komme tilbake kl 15 idag. Saa faar vi se om vi kan overbevise dem om aa slippe oss inn paa grunnlag av den daarlige invitasjonen vi har til Turkmenistan. Vi kan ogsaa si at vi skal til Kazakhstan fordi det ogsaa gaar baater dit, men det visumet starter ikke foer 6. August.

Dette er et skikkelig virrvarr, men det kunne vaert vaerre. En amerikansk deltager med britisk bil matte ta fly til London fordi det britiske motorvognregisteret hadde feilstavet navnet hans i vognkortet. For aa endre dette krevde de "proof of residence", noe han ikke kunne gi dem siden han ikke bodde i Storbritania. Dermed var rallyet sannsynligvis over for hans del.

Kryss fingrene for oss kl 13 Norsk tid.

Georgia vinner melodi grand prix?

Igaar forsvant strommen paa hotellet vart. Vi bestemte oss for aa gaa ut en tur og oppdaget at mange butikker hadde satt ut stromaggregater paa gaten for aa gi strom til butikkene. Strombrudd er vanlig i Georgia.


Men det skulle vise seg at dette strombruddet ikke var av den vanlige sorten. Paa en plass like ved hotellet vaart hadde de sperret av for biler og begynt aa rigge hundrevis av stoler og bord. Olbilen var der, og de satte opp salgsboder med vann.





Det skulle vise seg at Georgia hadde vunnet et slags melodi grandprix kalt Novaya Volna 2008 dagen foer.


Man hadde koplet seg inn paa en stor LCD reklameskjerm og kjort inn tv-signal, satt opp PA-anlegg, og rigget til fest for aa se programmet i reprise paa Georgisk TV. Det matte de tydeligvis ha strom til, saa de morkla to kvartaler med utesteder og hoteller.


Jeg spurte resepsjonisten paa hotellet om hva hun syntes om at de tok strommen dems, og hun bare trakk paa skuldrene og sa at "This is Georgia". De kunne jo heller ikke komme med noe forvarsel, for konkurransen var jo igaar.





Idag tok jeg metroen her. Veldig billig og bra system bortsett fra at alt staar paa Georgisk.


Jeg gikk forbi Dinamo Tbilisi stadion, en fotballstadion med 72.000 seter. Inne paa stadion er det en Dinamo-butikk hvor jeg haapet aa finne et skjerf. De hadde ingen Dinamoting overhodet, bare falske AC Milan drakter og treningsutstyr. Tok noen bilder og ble jaget vekk av vaktene. Et lag trente paa innsiden men jeg aner ikke hvem det var.


Fant en Dinamo-drakt i en butikk lenger bort men den kostet nesten 600kr. Kostnandsnivaaet i Tbilisi er mye hoyere enn jeg trodde.





Hvis alt gaar bra paa Azerbadjans ambassade Torsdag, drar vi videre med en gang til Baku.





Har tatt en del bilder men faar ikke postet de her paa nettcafeen. Her er et jeg fant paa google.

Stuck in Tbilisi

Vi er fortsatt i Tbilisi. Idag var i paa den Azerbadjanske ambassade for aa fa visum til Azerbadjan saa vi kan ta baaten fra Baku til Turkmenistan.

Etter nesten 3 timer i ko utenfor ambassaden i steikende sol kom vi inn for aa levere visumsoknaden vaar. Den lettere usympatiske mannen sa vi skulle komme tilbake paa Torsdag, da skulle vi faa en lapp vi skulle ta med til banken ogsa matte vi betale inn penga for visumet paa kontoen dems. Deretter maa vi tilbake til ambassaden saa stempler de passet vart ogsaa kan vi reise. Tbilisi ser ut som en OK by med et brukbart uteliv men det er veldig stille her fordi alle ser ut til aa ha reist paa ferie. Prisnivaaet er nesten europeisk.

Vi har smakt et lokalt ol som heter Natakhtari. Det var helt ok. Vi onsker aa prove litt lokal mat men det er vanskelig aa finne, det ser ut til at det er nesten bare turistrestauranter som holder oppe naa i sommerferien.
Vi skal utforske litt mer de naermeste dagene.

Tbilisi, Georgia

Hei! Forrige innlegg ble innrapportert fra mobiltelefon, dette skrives paa en internettcafe i Tbilisi.

Turen fra Wien til Tbilisi ble lang og hard. Fra Wien kjorte vi til Slovenia, hvor vi ble tvunget til aa betale 6 mndr motorveiavgift for aa kjore 200m paa motorvei foer vi svingte av til Zagreb paa en kjerrevei. Veien igjennom Kroatia og Serbia gikk fort, Kroatia har europas beste motorveier. Naar vi kom til grensekontrollen i Serbia ble vi bare vinket igjennom tollen da de saa Rallymerkene.

Vi kjorte helt til Bulgaria hvor vi tok et par timers sovn paa veikanten. Etter det reiste vi inn i Tyrkia. Totalt kaos i grenseovergangen, men vi klarte aa finne ut av det til slutt. Jeg matte ha 2 stempler for bilen og ett for meg selv i passet. Vi kjorte igjennom Istanbul og over Bosporus til Asia, og synes vi var i fin form saa vi bare fortsatte, motorveien mot Ankara ogsaa over noen helt sinnsvake fjellveier til Samsun paa kysten. Der motte vi noen Spanjoler som vi hadde tenkt aa campe paa stranda med, men det viste seg at det eneste vi fant av strand var noe illeluktende sivlandskap/soppelfylling. Ikke spesielt stilig.
Vi kjorte litt til og stoppet for aa sove i bilen (i 30 varmegrader) utenfor det som skulle vise seg aa vaere et Moske. Det fant vi ut da Imamen satte igang med bonnerop over hoytalleranlegget kl 03.15. Artig maate aa vaakne paa etter 1,5 times sovn i en glodheit bil.

Vi kjorte videre forbi Trabzon til Georgias grense. Her var grenseovergangen vaerre. Den var bare en stor byggeplass med digre hull i det som kanskje kan kalles en vei. Alle Tyrkerne sto og diskuterte hvem som skulle kjore naar og etter mye om og men kom vi til passkontrollen. Det var ikke noe sted aa sette bilen saa vi matte sperre den ene av kun to filer igjennom saa det ble totalt kaos, armfekting og tyrkiske gloser. Vi bare fekta tilbake, saa da ga de seg. Passkontrollen var ei brakke med en innhegning laget av armringsjern. To personer i passkontrollen, ca 100 personer som dyttet og sloss seg vei framover. Siden jeg er et hode hoyere enn alle andre broytet jeg meg greit vei og fikk stemplene. Innreise i Georgia gikk som smurt, vi slapp tilogmed aa betale bilforsikring fordi de trodde gront-kortet vi hadde gjalt der.

Vart moete med Georgia var av det brutale slaget. Jeg har aldri satt maken til bilkjoring noensinne. Svingete bratte veier og forbikjoringer i blinde svinger med 3-4 biler i bredden (ifolge en greker vi motte her har kun 20% forerkort).
Deretter kom vi inn i havnebyen Batumi. Folk som tror de har sett fattigdom fordi de har vaert i Ost-Europa kan ta seg ei bolle. I Georgia er det kuer overalt i veien fordi de ikke har beitemarker saa kuene gaar i veien og spiser soppel og gress. Inne i Batumi kjorte vi ned en markedsgate full av biler som kjorte i 100, kuer, losbikkjer og mennesker paa kryss og tvers.
Paa midtrabatten laa det en doed mann, han var ikke full han var klart doed. Ingen saa ut til aa bry seg, da en dame med et barn paa armen skrittet over han.
Bare noen km senere, paa vei ut av byen kom vi plutselig til en stor folkemengde. Vi provde aa snike oss igjennom, da vi plutselig saa 8-10 digre karer med kamuflasjebukse, svarte vester og svarte hetter ta ladegrep paa maskingevaer. De hadde lagt en person i jern og saa ut til aa lade vapnene. Politiet var ogsaa der men holdt god avstand, det er helt klart at disse paramilitaere styrte showet. De hadde ingen merker. Vi droppet naturlig nok aa ta bilder av dette og bare kjorte videre.

Litt videre kom vi til en ny folkemengde med politi og ambulanse og masse folk som loep rundt og skrek. Denne gangen var det en fransk bil som hadde kjort paa en fotgjenger. Noe som umulig kan vaere uvanlig naar bilene kjorer igjennom byen i over 100km og det ikke er noen lyskryss eller fotgjengeroverganger.
Vi kom oss igjennom denne gangen ogsaa, og startet paa den 40 mil lange turen til Tbilisi. Veikvaliteten i Georgia er det daarligste hittil, digre hull i veien og ikke en rett stripe asfalt noe sted. Tusen takk for stoetdemperne, Jacob! En del av denne turen var ogsaa en stigning opp til en fjellovergang paa 2500m. Micraen klarte det mesterlig.

Vel framme i et glodvarmt Tbilisi klarte vi aa finne et hotellrom for 120 dollar natta. Litt dyrt etter lokale priser kanskje men veldig bra standard. Var deilig aa ta seg en dusj etter nesten 3 dagers sammenhengende kjoring i hete. Micraen staar trygt (tror vi) parkert utenfor.

Vi har tittet litt paa visumene vaare og funnet ut at vi ligger litt foran skjema saa vi kommer antagelig til aa vaere i Tbilisi et par dager til, den tiden bruker vi paa a faa visum til Azerbadjan.

Hvis noen har noen reisetips paa hva vi kan ta oss til i denne byen saa si gjerne ifra i kommentarfeltet saa vil vaar hjemmevaerende webmann si ifra til oss.

"Eastbound and down" forbi Trabzon

Etter mye frem og tilbake i Wien fikk vi klarsignal fra den turkmenske ambassaden om at vi kan endre entry-point i visumet. Dette gjør at vi endrer reiseruta litt. I stedet for å kjøre igjennom Iran tar vi nå den nordlige ruta igjennom Georgia og Aserbajdsjan. Planen er å ta ferja fra Baku til Turkmenbashi. Fra Wien bar det nedover mot Serbia (der de nettopp hadde tatt Karadzic) og videre inn i Tyrkia. Vi har hooka opp med noen spanske deltagere med en Renault 4. Veien er fint dekorert med løsbikkjer, esel-kjerrer og gale lastebilsjåfører med tvilsom sikring av last. Vi overnatta i bilen utenfor Trabzon i natt uvitende om at vi sto parkert ved siden av en minaret. Vi ble vekket av bønneinnkallinga halv fire på natta samtidig med solens oppgang. Vi regner med å komme et stykke inn i Georgia før vi tar rast. Bensina i Tyrkia er nesten like dyr som i Norge!

Hilsen fra Wien

Da har vi kommet til Wien etter en fuktig kveld paa Klenova Slott soer for Plzen.
Starten i Hyde Park var bra, mange Norske turister kom og heiet paa oss naar vi kjorte ut av byen. Etter aa ha rotet rundt i Londons East End fant vi endelig veien til kanaltunellen.

Vi kjorte igjennom hele natten og tok et par timer paa en bensinstasjon utenfor Nurnberg. Slottet var ikke lett aa finne, selv om vi kom fram seint var vi blandt de forste som slo opp telt.
Bortsett fra et skikkelig skybrudd gikk festen bra for seg, med grilling av hel gris, tre konsertscener, folk i middelalderkostymer og masse underholdning.

I skrivende stund er vi framme i Wien for aa fikse de siste formalitenene. Paa den Iranske ambassaden ble vi totalt avvist og bedt om aa kjore til Norge for aa soke visum! Vi blir dermed tvunget til aa bytte reiserute. Planen naa er aa kjore til Azerbadjan og ta ferjen fra Baku til Turkmenistan. Men da maa vi bytte om reiseruten paa det Turkmenske visumet..

Vi dro til det Turkmenske konsulatet, som de gudskjelov har i samme by, og snakket med en hyggelig sekretaer som skulle sjekke det og ringe oss dagen etter.

I tillegg maa vi vel ha visum til Azerbadjan og Georgia. Vi maa dermed navigere oss forbi flere utbryterrepublikker, samt at Georgia er paa kanten av krig med Russland. Best aa holde seg i soer med andre ord.

Bilen gaar bra men vi har fatt noen ulyder i forstillingen. Er redd foringene ikke taaler paakjenningen av daarlige veier og mye last. Vi har vel egentlig pakket for mye.

Naa skal vi leke turist i Wien og ta bilde av alle de flotte bygningene!

Da er dagen kommet, vi setter bilen i retning Hyde Park.

Vi må desverre kjøre uten visum til både Iran og Mongolia. Det Mongoske konsulatet hadde gått tom for sånne visum-oblater man klistrer i passet, så de kunne ikke utstede noe visum til oss, og den Iranske ambassaden har alt for lang behandlingstid. Flott!

Vi får prøve å få til noe underveis.

Alt annet er klart, så vi er på vei.

Bilen er ferdig

Endelig!

Passene våre er tilbake! Russland, Kazakhstan, Kyrgyzstan og Uzbekistan er i boks. I morgen raser vi ned på Mongolias konsulat i Oslo.

Bilen begynner å bli ferdig. Vi har fått på en diger skiboks, ekstralys, reservehjul på panseret og mere til. Skal prøve å ta noen bilder av bilen før avreise.

Uansett vil det bli postet bilder fra starten i Hyde Park her når vår avreisekomite kommer hjem igjen.

Ferden starter Torsdag, med båt fra Kristiansand til Danmark, og kjøring videre til Calais.

Status

Visum-tjenesten i England jobber knallhardt, vi har i øyeblikket visum til Uzbekistan, Russland, Kyrgyzstan og rallyet har gjort en spesial-avtale med Turkmenistan som gjør at vi får visum på grensen når vi møter opp. Passet ligger (forhåpentligvis) hos den Kazakhstanske ambassade i London, før vi får det igjen (forhåpentligvis) i begynnelsen av neste uke. Deretter må vi løpe på det Mongolske konsulatet og Irans ambassade i Oslo for de siste visumene. Irans ambassade har visstnok 5 dagers behandlingstid, så det kan hende vi ikke rekker å søke dette visumet før vi forlater Oslo. Isåfall må vi kjøre som gale til Ankara, Tyrkia og håpe at vi får visum på den Iranske ambassaden der.

Videre har vi også blitt invitert av rallyet til en kjempestor fest sammen med deltagerne av Africa Rally som starter samtidig. Åstedet er Klenva slott i Tjekkia på søndag. Vi har altså en dag på å kjøre de ganske nøyaktig 100 milene.

Her er noen bilder av Micraen, nå med snorkel av avløpsrør i plast (matchende farge selvsagt). Den begynner å vekke en smule oppsikt når jeg kjører rundt i Oslo..