Almaty, Kazakhstan

Da er vi framme i Almaty. Her er det som har skjedd siden sist:

Jeg glemte aa nevne at vi fikk storveis guiding fra Samarkand til Tashkent. Paa en bensinstasjon traff vi tilfeldigvis Viktor. Viktor er regjerende Uzbekisk mester i rally. Og han kjorte som en villmann. Vi kjorte jevnt i 130-150. Micraen fikk kjort seg, men motoren er meget god saa det var ikkenoe problem. Det var ikke helt heldig at vi kjorte paa 80 oktan bensin, fordi forbruket oker veldig mye. Vi kjorte nesten tom for bensin.

Etter aa ha kjort rundt i Tashkent i 4 timer fant vi ut at listen over Mongolias ambassader var utdatert. Faktisk huset adressen Storbritanias ambassade, og den aapnet etter sovjets fall i 1992. Listen vi hadde fatt fra mongolias konsulat i oslo var altsa temmelig utdatert.

De snille folkene paa den britiske tok et google-sok, og hell og lykke, Mongolia har aapnet en ambassade i Almaty. Dette var paa veien vi hadde tenkt aa kjore. Den sto ikke paa listen vi hadde fra foer.

Neste morgen satte vi kursen mot Kazakhstan. Tashkent ligger helt paa grensen saa det var sikkert ikke noeproblem aa komme over. Hadde det ikke vaert for en stor politimann i en liten Lada, som stoppet oss. Grensen var stengt, vi matte ta en omvei paa over 20 mil.
Det var slaaende hvor annerledes terrenget ble med en gang vi kom inn i Kazakhstan. Vi kjorte langs en diger fjellkjede. Det var ikke et tre i sikte og vi kunne se mange mange mil. Ingen hus, ingen forurensning.
Utover kvelden kom vi omsider fram til Shymkent, Kazakhstan hvor vi overnattet. En ganske brukbar by saa det ut til med et yrende uteliv. Temparaturen var betraktelig kjoligere saa vi klarte oss uten aircondition.

Dagen etter sto vi opp tidlig og startet paa en 750km lang kjoretur til Almaty. Eplenes by er kanskje bedre kjent i vesten som skoytebyen hvor alle reiste for aa sette verdensrekorder paa 80-tallet. Veien var ekstremt humpete, og bilen og alt inni ble ristet kraftig. Vi fikk en stokk paa en bensinstasjon da starteren var doed. Det viste seg aa vaere en ledning som hadde ristet loes.
Det er mye syk bilkjoring i disse landene, spesielt mange farlige forbikjoringer. Vi kom jo ogsaa til et ulykkessted hvor en buss hadde frontkollidert med en bil. Bussen laa paa taket og bilen laa paa jordet.

Almaty er en diger by som er vanskelig aa orientere seg i. Etter aa ha kjort rundt i over en time fant vi et billig hotell for natten.

Idag har vi brukt 3 timer paa a finne den Mongolske ambassaden. Vi har levert inn passene vaare og faar visumet i morgen!! Deretter brukte vi et par timer paa a finne tilbake til hotellet.
Almaty er likt overalt, det er ingen forskjeller i bydelene og det er mye traer saa alt ser likt ut. Men vi fant fram tilslutt.

Akkurat naa er jeg spesielt glad, fordi engelskmennene vi kjorte med som vi mistet i Bukhara traff jeg helt tilfedig paa dette kjopesenteret for en time siden. Jeg tok rulletrappen ned, og i bunn av rulletrappen sto de helt tilfeldigvis. Ikke daarlig for en by med mange millioner mennesker!

I morgen henter vi passene, bunkrer opp med mat, drikke og bensin og setter kursen mot Kazakhstans villmark og MONGOLIA!